Tekst: Sissel, med inspirasjon av Vidar. Foto: V.Havellen, montasje: Sissel
Den vestlige verden har kjøpt enveisbillett på 1. klasse til sin endestasjon. Første klasse har som kjent begrenset med plass og det er et problem at så mange andre og vil på samme tog. Skal også Kina, India og andre wannaberich-samfunn tyne våre naturressurser i rekordfart? Vi står dermed foran de største utfordringene noensinne. 
Noen burde gjøre noe nå!
Store båter, hus, biler, private jetfly og weekendturer til New York eller Beijing for å shoppe, - det er ikke oss, men gjelder en liten elite som kan legitimere sine valg med effektivitet og bærekraftig komfort og ser på det som en menneskerett i kraft av sin frihet (les: formue). De færreste har lyst til å endre egen livsstil og livsutfoldelse men noen burde gjøre det nå, straks!
Vi gjør så godt vi kan; kildesorterer, reiser kollektivt til jobb, bruker sparepære og kjøper miljømerket maling. Det at jobben leier en RIB med 900 Hk for å kjøre rundt på fjorden på firmaturen gir et lite stikk i miljøsamvittigheten, - men du verden så gøy, dessuten så kjører man selv elektrisk på bil nr. 2 så regnskapet går på en måte opp - eller ofte i vår favør da vi som sagt både kildesorterer og bruker sparepærer hver dag.
Veivalgsparadokset
Finanskrisen utløste reaksjoner og virkemidler fra myndighetene som viser hvilken deep shit vi er i. For å opprettholde økonomien, var det nødvendig å sluse inn nye penger i markedet. Kjøpekraft og forbruk ble med et nødskrik opprettholdt for de fleste her i Norge. Vi kan nå puste lettet ut og se at strategien virket, for vårt vedkommende. En genuin sjanse til å kunne komme ned i forbruk forsvant dessverre, men på den annen side unngikk vi tap av arbeidsplasser og stigende arbeidsledighet. Ved veiskiller er det alltid valg å ta og vi har gjort våre godt begrunnede valg; kjøpekraften må opprettholdes for at man ikke skal havne på et sidespor som ikke fører frem.
Global oppvarming og miljø og natur og sånn …
Det er mye snakk om energi, CO2 og global oppvarming. Enkelte krefter i verdenssamfunnet kjemper mot FNs klimapanel og de konklusjoner de har trukket, med nebb og klør. De forsvarer sine valg med at de har ressursene, de har nå kommet i posisjon til å utnytte mulighetene og at andre før dem har gjort det samme uten miljømessige restriksjoner eller bærekraftig utvikling. En skremmende holdning til vår felles store utfordring; å opprettholde kjøpekraften. Miljøtiltakene vi må gjøre, er jo livsnødvendige for at vi skal ha en mulighet til å overleve på denne jorden, uten at vi skal sulte i hjel i vår egen 1. klasses kupè. Noen bør vise ansvar, det er store utfordringer vi står ovenfor. Vi kan ikke alle løse billett på 1. klasse, det sier seg selv. Om jeg ønsker å bytte kupè? Kan du ikke spørre noen andre …
I feel fine …
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar