fredag 19. februar 2010

The lonely rider ...

Tekst: Sissel
Plast, dette hersens materiale som pakker, beskytter, klynger seg til, isolerer og bærer alle varene du tar med deg hjem. Tenk deg et liv uten mykplasten, - da hadde det heller ikke vært nødvendig med to-delt søppelbøtte.

Tross alle gode intensjoner, studietur til kjøpesenteret, milde bebreidelser og oppgitte anklager har jeg ennå ikke greid å foreta en rimelig, enkel og grei miljøinvestering; nemlig kjøp av to-delt søppelbøtte til kjøkkenet. Hvor jeg misunner andre handlekraftige kvinner og menn som tar en kjapp tur til Ikea, en kjøkken-interiørbutikk eller et annet smart sted hvor to-delte søppelbøtter stråler mot deg straks du ankommer. Målbevist trår de den røde løperen, velger bøtten i farger og design som står til kjøkkenskapet, betaler og begynner straks å bruke sin investering. Men ikke jeg. Det står skrevet på kjøkkenblokken ”kjøp to-delt søppelbøtte”, ”jada masa” tenker jeg noen ganger eller ”ja det er sant” eller ” å nå må jeg få gjort det …”.

Grunnen er selvfølgelig å kunne skille plast og restavfall. Alle plastbeger og plastflasker finner veien til sin boks på vaskerommer i påvente av videre resirkulering. Men småplasten; det daglige forbruk av mykplast som det i løpet av en uke blir utrolig mye av, havner i restavfallet under kjøkkenvasken. Jeg gremmer meg daglig over dette men har ikke kommet videre ennå.

Et annet gnagsår er plastposer og handletur. Vi har fått 2 stk. reklamenett i lerretsstoff med firmalogo til heimen. De passer ypperlig til handleturen, formatet er riktig, hankene passe lange og ikke tar de mye plass når de ikke er i bruk. Handlenettene har en stor feil; de går ikke selv tilbake til bilen og ligger logrende klar til neste handletur, så poseberget vokser hver uke. Hvorfor skal dette være så vanskelig?

Det å være resirkuleringskoordiantor er ingen takknemlig jobb. Tenåringene syns jeg er håpløs når jeg forlanger at A4 skoleark som er kastet i søppelbøtten på respektive rom, skal resirkuleres. Mannen i huset mener at det renner litt over når jeg pirker løs plast fra vinduskonvolutter før jeg resirkulerer plast og papir. Jeg får ikke følge på mine ensomme turer med kjepphestene, - og ja, jeg kan være enig, det er en pølse i slaktetida men jeg greier ikke la være. Men todelt søppelbøtte til kjøkkenskapet det er litt i overkant av hva jeg får til – men til uka da …..

1 kommentar:

  1. Åh, jeg viste ikke du var så opptatt av miljø:-) Så koselig at det finnes folk som tenker på miljøet vårt! Jeg er kjempestolt av deg, Sissel. Lover å lese alt du skriver nå når jeg vet om bloggen din. Go on...

    SvarSlett