Gutta på tur kontra jentene

Tekst: Sissel, foto: V. Havellen
Hvor blir det av kvinnene med granbar i håret, bålsot på nevene og entusiastisk formidlingsevne? Vi trenger flere kvinnelige rollemodeller i media, - på tur.

Heldigvis har vi entusiastiske og kunnskapsrike kvinner i flere naturprogrammer både på NRK tv 1; Kari Toft med "Ut i naturen" og i enkelte radioprogrammer. Og det er ikke de jeg først og fremst etterlyser, de gjør sin jobb glimrende, men hvor er det kvinnelig motstykket til Lars Monsen?
Det finnes helt sikkert spreke damer som har gått Finnmarksvidda på langs, Hardangervidda på tvers og padlet i Yukon River. Har de det nærmest som en livsstil, tatt et fri-år, eller noen uker for å leve ut naturdrømmen? Nei se det vet vi ingenting om, de er ikke så synlig i media, gjør kvinner det på en annen måte som ikke er spennende nok til å komme dit?

Monika Kristensen, Liv Arnesen og Cecilie Skog har levd ut sin drøm på polene og diverse andre ekspedisjoner, og sånn i farten kan jeg ikke komme på flere norske damer. De aller færreste gjør disse vågestykkene og det er kanskje heller ikke meningen, men det hadde vært veldig spennende å høre om kvinner som går litt utenfor komfortsonen for å realisere en tanke som har vokst seg større og større. Ikke nødvendigvis den helt store mediasagnomsuste turen men en passe strabasiøs kosetur, alene eller med følge, enten det er med venninne eller hund. Og dersom det er mulig hvorfor ikke hekte på et kamera og få sjansen til å dokumentere opplevelsene!
Åååå, det hadde vært et herligt TV-program, Kanskje du skulle tatt den turen? Vi damene hadde vært kjempestolt av deg, og blitt så inspirert at vi hadde dratt selv. Når drar du og hvor?

Laks til middag - er det så vanskelig?

Tekst og foto: Sissel
Kan jeg forsvare at jeg kjøper en vare som under-
graver miljøet med annet enn at det er godt, sunt, billig og at alle andre gjør det? Blir det sånn at bare de med velfylt lommebok skal ha anledning til å spise godt og sunt dersom prisene ble satt opp pga. miljøkorrekt fòr til oppdrettslaksen?

Meny har tilbud til kr. 49,- pr. kilo, supert med tilbudslaks. Kommer hjem og bretter opp ermene. Fruen i huset, altså meg, er dyktig laksekokk. Laks i alle varianter har gjennom årene blitt servert. Ikke for ingenting at jeg kommer fra Lakselv og er datter av regjerende laksekonge på -70 tallet.
Det jeg ikke kan er å filetere hel, fersk laks. Kniven må være slipt - og det er den sjelden. Fileteringen står til stryk. Men frynsete lakseterninger havner i woken og grønnsakene er sprø og saftige.

I den senere tid har det dessverre sneket seg inn en litt ulekker smak i laksemåltidene. Det er noe som er feil. En feil som sannsynligvis er uopprettelig og som vil være med i hvert laksemåltid. Oppdrettslaks,- hva spiser den? Blant annet tobis, maten til lundefugl og lomvi, og disse blir færre og færre. Sjøfuglbestanden totalt sett er redusert med 70% siden 1995.

Fugleforeldre på leit ut i havgapet etter tobis. På land sultne unger som venter alt for lenge, alt for ofte. For å lage 1 kilo oppdrettslaks må det lages 4-5 kilo fór: bl.a. av maten til lundefuglen. Jeg har vært på ville og vakre Runde, stått på den svimlende kanten og sett fuglene sitte i bratte fjell-
veggen, yrende liv til og fra.


De hvite prikkene på fotoet over viser lundefugl på Runde. Om noen år er dette kanskje bare et minne eller sentimentalt pirk fra en urban romantiker. Lundefuglen er en sårbar og utrydningstruet art. Den har stått på rød-lista i flere år. Tobisen som er en nøkkelart i havet, er en sårbar art pga. overfiske over flere år.

Rømt oppdrettslaks, lakselus, medisinfòr osv.  Listen begynner snart å bli uspiselig. Næringen gir mange arbeidsplasser og liv til bygd og by. De positive ringvirkningene er mange. Men bør vi vente til næringen tjener godt nok med penger før den har råd til miljøtiltak som er bærekraftig, og hva er godt nok? Kanskje vi må forberede oss mentalt på at måltidet snart er slutt, alt har sin begynnelse - og slutt? Hva skal vi velge? Svarene er ikke enkle, men uansett; velbekomme, eller?