onsdag 20. januar 2010

Laks til middag - er det så vanskelig?

Tekst og foto: Sissel
Kan jeg forsvare at jeg kjøper en vare som under-
graver miljøet med annet enn at det er godt, sunt, billig og at alle andre gjør det? Blir det sånn at bare de med velfylt lommebok skal ha anledning til å spise godt og sunt dersom prisene ble satt opp pga. miljøkorrekt fòr til oppdrettslaksen?

Meny har tilbud til kr. 49,- pr. kilo, supert med tilbudslaks. Kommer hjem og bretter opp ermene. Fruen i huset, altså meg, er dyktig laksekokk. Laks i alle varianter har gjennom årene blitt servert. Ikke for ingenting at jeg kommer fra Lakselv og er datter av regjerende laksekonge på -70 tallet.
Det jeg ikke kan er å filetere hel, fersk laks. Kniven må være slipt - og det er den sjelden. Fileteringen står til stryk. Men frynsete lakseterninger havner i woken og grønnsakene er sprø og saftige.
I den senere tid har det dessverre sneket seg inn en litt ulekker smak i laksemåltidene. Det er noe som er feil. En feil som sannsynligvis er uopprettelig og som vil være med i hvert laksemåltid. Oppdrettslaks,- hva spiser den? Blant annet tobis, maten til lundefugl og lomvi, og disse blir færre og færre. Sjøfuglbestanden totalt sett er redusert med 70% siden 1995.

Fugleforeldre på leit ut i havgapet etter tobis. På land sultne unger som venter alt for lenge, alt for ofte. For å lage 1 kilo oppdrettslaks må det lages 4-5 kilo fór: bl.a. av maten til lundefuglen. Jeg har vært på ville og vakre Runde, stått på den svimlende kanten og sett fuglene sitte i bratte fjell-
veggen, yrende liv til og fra.


De hvite prikkene på fotoet over viser lundefugl på Runde. Om noen år er dette kanskje bare et minne eller sentimentalt pirk fra en urban romantiker. Lundefuglen er en sårbar og utrydningstruet art. Den har stått på rød-lista i flere år. Tobisen som er en nøkkelart i havet, er en sårbar art pga. overfiske over flere år.
Rømt oppdrettslaks, lakselus, medisinfòr osv.  Listen begynner snart å bli uspiselig. Næringen gir mange arbeidsplasser og liv til bygd og by. De positive ringvirkningene er mange. Men bør vi vente til næringen tjener godt nok med penger før den har råd til miljøtiltak som er bærekraftig, og hva er godt nok? Kanskje vi må forberede oss mentalt på at måltidet snart er slutt, alt har sin begynnelse - og slutt? Hva skal vi velge? Svarene er ikke enkle, men uansett; velbekomme, eller?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar